Verdi for naturmangfold, friluftsliv, landskapsopplevelse og klimatilpasning

Større, sammenhengende naturområder er viktige som leveområder for arter som enten bruker store arealer i sin livssyklus, eller som lett blir forstyrret av støy og menneskelig aktivitet og derfor søker til leveområder som ligger langt fra folk. Fjellrev, snøugle og villrein er eksempler på arter som er avhengige av sammenhengende naturområder med urørt preg.

Ivaretakelse av større, sammenhengende naturområder i norsk natur har betydning for alle de tre nasjonale miljømålene under resultatområdet naturmangfold:

  • Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtenester
  • Ingen artar og naturtypar skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga artar og naturtypar skal betrast
  • Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar

Sammenhengende naturområder med urørt preg er en type friluftsområder der folk kan komme på avstand til bebyggelse, støy og aktivitet, og gå lengre og litt krevende turer i områder med liten grad av tilrettelegging. Slike områder er derfor viktige for at folk skal ha et variert tilbud av arenaer og areal for turer og uteaktiviteter. I mange områder av landet er store, sammenhengende friluftsområder med liten grad av tilrettelegging en knapp ressurs.

Ved klimaendringer vil arter og livsmiljøer gradvis forflytte seg. Sammenhengende naturområder gjør det enklere for artene å bevege seg til nye leveområder og er derfor viktig for naturens evne til klimatilpasning.

Store biologiske verdier i sammenhengende skogsområder

En studie fra 2014 dokumenterte for første gang at det gjennomgående var betydelig større biologiske verdier i skog som lå langt unna menneskeskapte inngrep, enn i en gjennomsnittlig norsk skog. Studien så på skog i områder som var definert som villmarkspregete områder (avstand 5 kilometer eller mer til nærmeste tyngre, tekniske inngrep). 37 prosent av arealet i denne skogen inneholdt viktige livsmiljøer for rødlistede arter. Det var nesten like mye som i vernet skog, der andelen var 40 prosent, og om lag dobbelt så mye som i ordinær skog (Sverdrup-Thygeson et. Al, 2014. Se lenke i høyre marg).

Tema

Relaterte lenker