En flokk med dverggjess i Stabbursdalen i Finnmark. Foto: Ingar Jostein Øien

Alvorlig utvikling for bestanden av dverggåsa

Den svært dårlige hekkesesongen for dverggåsa i Finnmark kan få alvorlige følger. Lav vekst i bestanden og stor fare under høsttrekket kan bety at dverggås- bestanden dør ut. 

Dverggåsa

Dverggåsa minket kraftig i antall fra tidlig 1900-tallet da den var utsatt for utstrakt jakt.   Dagens skandinaviske felles bestand (fennoskandiske) , som har sine kjente hekkeområder i Finnmark, teller i underkant av 150 individer.

Fra 1990-tallet har Miljødirektoratet deltatt i en rekke internasjonale bevaringsprosjekter for å hindre at arten utryddes. Dverggåsa er fredet i de fleste land innenfor utbredelsesområdet.

Fra 2010 har den skandinaviske bestanden hatt en positiv utvikling. Siste telling under vårtrekket 2017 viste omlag 140 individer.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) driver overvåking og forskning på dverggåsa i Norge og langs trekkrutene, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

NOF drifter også en internasjonal webside som blant annet har oppdatert informasjon om dverggåstrekket.

Gjennom høstovervåkingen på Stabbursneset i Finnmark er det i år registrert kun ett ungekull med to nye dverggåsunger. Forklaringen er trolig sen vår og mye snø i hekkeområdet i etableringsfasen.

Mange par har sannsynligvis stått over hekking og/eller eggene har gått tapt tidlig i hekkesesongen. I alt ble 46 dverggjess registrert under årets høstovervåking.

- Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den utrydningstrua dverggåsa, siden hele den skandinaviske felles bestanden hekker i Finnmark. For å sikre at bestanden ikke utryddes, er det viktig med beskyttelsestiltak langs trekkrutene til Hellas der dverggåsa overvintrer. Et av de viktigste tiltakene er å forhindre ulovlig jakt, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet.

Farefulle trekkveier

Dverggjess som ikke hekker eller som mislykkes tidlig i hekkefasen, trekker gjerne til Sibir i Russland for å gjennomgå fjærskifte. Mens par som gjennomfører vellykket hekking, har en vestlig høst-trekkrute, bruker disse fuglene en østlig trekkrute til overvintringsområdene i Hellas – fra Taymyrhalvøya, gjennom Ob-dalen til Nord-Kazakhstan og så videre vestover.

Satellittstudier viser at denne ruta er vesentlig farligere for dverggåsa, da det her foregår omfattende jakt på gjess, både ulovlig og utilsiktet felling av dverggjess.

Dverggåsa får en satelittsender på seg, denne dokumenterer detaljer på trekkveiene. Foto: Morten Ekker, Miljødirektoratet.

Kritisk truet

Dverggåsa er kritisk utryddingstruet og har vært på Norsk Rødliste siden 1984. Hele den skandinaviske bestanden hekker i Finnmark og har de siste årene bestått av mellom 30- 35 hekkende par.

I tillegg til å være nasjonalt og globalt rødlistet, har dverggåsa status som prioritert art, som Miljødirektoratet har et særlig ansvar for å forvalte. Et av det viktigste bevaringstiltakene i Norge er uttak av rødrev i dverggåsas hekkeområder i forkant av sesongen. Dette har vært og er fortsatt et svært viktig grep for å øke bestanden.

I og med at dverggåsa er en trekkfugl med lange trekkveier gjennom mange land, samarbeider vi med disse landene for å gjennomføre bevaringstiltak. Samarbeidet er forankret i den internasjonale handlingsplanen for arten. 

Samarbeid med Russland

Norge og Russland har samarbeidet om forvaltningen av dverggåsa i 20 år. Dette har bidratt til å utvikle kunnskapsgrunnlaget blant annet når det gjelder trekk og viktige leveområder. 

I år 2000 var det også dårlig hekkesesong (ett kull med to unger), og følgene den gang var at hekkebestanden ble redusert med en tredjedel. Med den kunnskapen vi nå har, kan vi varsle et mulig tilsvarende scenario i høst.

Norske myndigheter har derfor henvendt seg til russiske myndigheter for å varsle om situasjonen og ber om at det settes inn tiltak i Russland som reduserer risikoen for høy dødelighet på trekket. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Jo-Anders Auran
arts-og vannavdelingen
telefon 988 02 988 

seniorrådgiver Morten Ekker
arts-og vannavdelingen
telefon 901 07 453

Tema